Lærlinger venter i håpet

Lærlingerordningen er helt klart ikke bra nok. Per 1.august står 1000 ungdommer og voksne og venter på læreplass, og flere hundre står i fare for ikke å få fullført utdanningen sin. Det er kanskje ikke alle som vil få lærlingerplass, men KrF mener at vi skal skaffe flere lærlingerplasser. Og alle må gjøre sitt. Nå har de fleste kommuner tatt inn 1lærling per 1000 innbygger, nå må flere etater på banen. Derfor mener vi at ALLE fylkeskommunale virksomheter tar inn 20% flere lærlinger! Dette er et viktig grep vi vil gjøre, og det kommer til å ha stor betydning for de enkeltpersonene som får lærlingerplass. Dette kan for eksempel være innenfor kontorfaget i fylkeskommunens eller de videregående skolenes administrasjon, eller som miljøarbeidere ved skoler eller mekaniker på bussene. Vi må se muligheter istedenfor begrensninger. Selvfølgelig ønsker vi også å ha med kommunen og næringslivet på laget. Derfor må man utvikle hele lærlingerordningen og tenke kreativt. Økonomisk kompansasjon, men også å markedsføre bedre slik at alle bedrifter får tilbud om ny lærling når de har hatt det før, og god veiledning er tiltak som KrF tror er viktige i å skape flere lærlingerplasser.

• at bedrifter som har hatt lærling automatisk får tilbud om ny lærling
• å kvalitetssikre opplæringen for lærlinger
• stimulere til at skoler og bedrifter utvikler ulike vekslingsmodeller tilpasset bransjene
• gjennomføre regelmessige undersøkelser blant bedrifter og offentlige virksomheter for å kartlegge fremtidig kapasitet for å ta imot lærlinger

Forsyningssikkerhet for fremtiden

 

I et moderne samfunn er brudd i energiforsyningen kritisk. Energiforsyningen skal ikke være borte lenge før vi merker det godt, og hvis elektrisiteten er borte lenge så får det store konsekvenser for nesten alt i samfunnet vårt, alt fra sykehjem og skoler til sanntidssystemet på bussen. Det er derfor viktig å sikre forsyningssikkerheten også for framtiden.

Norge er ikke en isolert del av verden. For Midt-Norge er utenlandsforbindelsen til Sverige viktig. Flere strømkabler til utlandet gjør Norge mer integrert med det europeiske strømnettet og gjør det mulig å eksportere fornybar kraft fra Norge, noe som både er miljømessig og økonomisk gunstig. Norge, som i så stor grad er avhengig av vannkraft er sårbart i tørrår, og det er derfor viktig for vår egen forsyningssikkerhet å ha mulighet til å importere kraft fra våre naboland de årene vi ikke produserer nok selv. De nye kablene til Tyskland og Storbritannia er viktige for mer fornybar kraftutveksling mellom norsk vannkraft og sol og vind fa Europa. Prosjekter med utenlandskabler viser at disse må planlegges allerede 10 år i forkant. Vi kan derfor ikke vente til dagens prosjekter er fullført før vi starter å planlegge nye forbindelser.

Monopolet den rødgrønne regjeringen gav Statnett på utenlandskabler i 2013 må også oppheves. Slik det er nå må alle utbyggingsalternativ komme fra Statnett. I tillegg kommer offentlige utspill og faglige innlegg fra nettopp Statnett. Dette fører til en lukket debatt, det bremser framdriften og det vil også kunne ramme lønnsomheten.

Omkring 15% av norsk oljeproduksjon og 1 % av norsk gassproduksjon går til innenlands forbruk. Olje og gass har ikke en like kritisk samfunnsfunksjon for Norge som elektrisitet har. Norsk gass er derimot svært viktig for europeisk gassforsyning og Norge anses som en sikker og stabil leverandør på grunn av den høye regulariteten (99,6%) og fleksibiliteten i det norske transportsystemet til Storbritannia og kontinentet. Norge bidrar derfor med å styrke forsyningssikkerheten i resten av Europa. Det er viktig at Norge bidrar til europeisk forsyningssikkerhet også i årene framover. Norsk gass kan også bidra til å fjerne kullkraftverk som er mye mer forurensende enn gasskraft.

For å sikre forsyningssikkerhet i en framtid som må være mer fornybar må vi oppheve monopolet på utenlandskabler og planlegge nye kabler. Vi må også fortsette å eksportere gass til Europa for å sikre forsyningssikkerhet og gjøre vårt for å redusere utslipp også hos våre naboer.

(Skrevet av Ellen Smenes, min kollega i Kristelig Folkepartis Ungdom)

Nei til kostbar matkasting

Jeg er oppvokst på gård, og der jeg kommer fra kaster vi ikke mat. Dette gjelder tydligvis også i Frankrike. I mai i år ble en ny lov om å gjøre matkasting ulovlig vedtatt enstemmig i det franske parlamentet. Supermarkedene får ikke lengre lov til å kaste mat de ikke får solgt, fullt speselig mat som bare nærmer seg utløpsdato. Derfor gis heller mat til veldedighet eller det blir sortert til dyremat. Genialt, og enkelt. Som en ung engasjert politiker for Kristelig Folkeparti mener jeg dette burde vært innført i Norge for lenge siden!!

1) Matkasting er urettferdig
Hvis man regner med industri og handelstanden så kaster Norge 360.000 tonn mat hver eneste år. I hele verden så regner man med at dette er 2 milliardar tonn. Vi produserer nok mat til 12 milliarder mennesker, men likevel er det sult og nød i verden. Vårt overforbruk her i Norge fører til enorme kosekvenser for andre i den fattige delen av verden.

2) Matkasting er dyrt
Vi vanlige forbrukerer står for to tredjedeler av all mat som blir kasta i Norge. Det betyr 46 kg eller hver 5.handlepose vi kjøper blir kastet igjen. I følge matvett.no er det i snitt ca 15 000 kroner rett ut av vinduet HVERT ÅR. I Frankrike, der de "bare" kaster under 30 kg med mat i året er samfunnsnytten av et slik tiltak på 170 milliarder kroner.

3) Matkasting rammer miljøet
At vi kaster hver 5 handlepose vi kjøper med mat er ikke bare et problem for lommeboka, men for verden. Global matproduskjon står for 30 % av verdens klimagassutslipp og konsumerer enorme mengder vann. Matkasting får store klima- og miljøkonsekvensar.

Det er både dårlig folkeskikk og veldig kostbart å kaste mat. Det har det franske parlamentet forstått. Har vår regjering fått med seg det samme?