Miljøpolitikken
må ta utgangspunkt i forvalteransvaret. Menneskene er forpliktet til å forvalte
ressursene i samsvar med jordas tåleevne og til beste for kommende
generasjoner. Det er av stor betydning å videreføre prinsippene for bærekraftig
utvikling. Innsatsområdene bør være energi og transport, energisparing i bygg,
arealplanlegging, biologisk mangfold og rettferdig fordeling.
KrF i Vestfold kommer til å jobbe for at vi skal være 100% miljøvennlig
energibruk i kollektivsektoren i løpet av den neste perioden.
Fylkesrådmannen trodde det kom til å koste 40mill mer når bussene skulle ha krav om 70% biogass, men det viste seg å bli 15mill billigere i anbudstilbudet til Unibuss.
Miljøet er for viktig til å tulle med. Vi må kjøre inn med både ku- og grisegjødsel og være et foregangsfylke. Dersom dette er overførbart til mindre enheter så vil ikke lengre distriktene hvor man er avhengig av vil være miljøbølla, det er her mye ressurser!
Vestfold skal være et reint fylke, vi skal ha rein luft i byene pga asmatikere.
Dette er en blogg som handler om det jeg er opptatt av både saker og hendelser som ung og engasjert politiker.
lørdag 12. september 2015
søndag 6. september 2015
Et nydelig dikt av en venninne Revin Aswad
Han ligger så fredfullt og stille mens bølgene slår mot land, med lukkede barneøyne på en vakker, Tyrkisk strand. Så liten der i det store, og uten far og mor. Ingen vet det enda, men han hadde også en bror. Tre år fikk han telle, men ikke mer enn det, før reisen endte i sjøen og havet dro han ned. Tror du han sloss mot døden, selv så liten han var? Og skrek etter mammaen sin, eller strakte seg etter far?
Europa sitter stille og alt for mange roper høyt, om at kjeltringene kommer og at grensene er tøyd. At togene skal stå stille, og at disse menneskene må vende hjem. Tro meg du som roper, du blir aldri så stor som dem. Reis deg så Europa, og bidra der du kan. Ikke la flere uskyldige barn skylles opp på land. La nyhetsbilde flomme av raushet og av smil, og ta imot de mange som har gått umenneskelige mil.
For denne vesle, fine gutten - han løftes stille opp, og en mann med preget ansikt bærer hans tunge, døde kropp. Og slik som han bærer gutten, slik leker jeg ofte med min. Han som også har telt tre år, som er levende og fin. Han som bader i leker og velferd, og som vil sove trygt i natt. Han som aldri vil oppleve frykten som den lille på stranden har hatt.
Så reis deg nå Europa, og rop fra bunnen av magen. Rop til alle de som henter trygt i barnehagen. Lytt til han som skrev at vi skal ikke tåle så vel. Neste gang rammer kanskje uretten oss selv. Rop nå Europa, til lungene dine brenner. Raushet og åpenhet er hva disse menneskene trenger. Krisen som defineres av barneansikter i sand, som en gråtkvalt pappa forteller, er en gutt som het Aylan.
Abonner på:
Innlegg (Atom)