Plastic fantastic

I kveld har jeg sittet å sett på Dagsrevyen lørdag med vrikket fot. Jeg blir nesten litt deprimert. For nå blir jeg, og alle andre mammaer, presentert for Mammy makover. Det er plastikkkirurgi for at kvinnet som har født barn skal ha mulighet til å fikse på kroppen. Det er ikke deprimerende i seg selv, og jeg ønsker ikke å dømme noen som velger dette. Problemet syntes jeg er at det øker kroppspresset på kvinnekroppen. Plastikk kirurgi burde ikke være en del av standarden, det må ikke bli normalt å operere seg for å se ut som Jillian Michals når man har født og ammet barn. Det er noe fint med at kroppen forandrer seg, på samme måte som at det er fint at man eldres når man blir gammel. Jeg skulle ønske at det heller var mer inkludering og åpenhet om hengepupper, slapp mage strekkmerker og arr. Det er ikke noe skam å velge kirurgisk hjelp, men det er heller ikke nødvendig. Man kan være vakker selv om man ikke ser ut som playboy forsiden, og til alles orientering: de kvinnene som fremstilles i div blader ser heller ikke så tynne og gyllende ut i virkeligheten, alt rundt oss er retusjert.